Rapporter

Her finner du resultater av boligforskning og boligsosialt utviklingsarbeid, samt masteroppgaver knyttet til utvalgte boligspørsmål. Rapportene er bestilt og finansiert av Husbanken. 

Tema
Søk i hele Koha-databasen
  1. Startskudd er en digitalt saksbehandlingsløsning for Startlån og tilskudd. Startskudd vil fra januar 2020 bli obligatorisk for alle kommuner. I denne rapporten presenterer Agenda Kaupang AS en nullpunktmåling, forslag til indikatorer for den framtidige effektmålinger og en foreløpig effektmåling av Startskudd-løsningen så langt.

    • Agenda Kaupang
    • Agenda Kaupang AS
    • Stabæk
    • 2019
  2. Formålet med oppdraget har vært å fremskaffe kunnskap om hvordan Husbanken har implementert forskriftsendringene internt i Husbanken, og hvordan forskriftsendringene har blitt kommunisert ut til kommuner og andre samarbeidspartnere. I tillegg har formålet vært å fremskaffe kunnskap om hvorvidt og

    • Rambøll
    • Rambøll
    • 2019
  3. I denne rapporten dokumenteres resultatene av en samfunnsøkonomisk analyse av tiltak som øker omfanget av startlån, bostøtte og grunnlån for å bedre boforholdene til vanskeligstilte barnefamilier.

    • Oslo Economics
    • Oslo Economics AS
    • 2018
  4. Denne rapporten evaluerer dagens kriteriesett for grunnlån, og gir forslag til nye kriterier og kriteriesett.

    • SINTEF Byggforsk
    • SINTEF Byggforsk ved Anders-Johan Almås, Michael Klinski, Karine Denizou, Kaj Halvorsen (Analyse&Strategi), Magnus Jul Røsjø (Analyse&Strategi), Marius Fossen (Analyse&Strategi)
    • Oslo
    • 2016
  5. Den første delen handler om å gjennomføre en systematisering og analyse av kunnskap og erfaringer fra program, prosjekter og tiltak som har mottatt boligsosialt kompetansetilskudd. Den andre delen handler om å bidra til en systematisk kunnskapsutvikling og læring i Husbanken.

    • Rambøll
    • Hege Hellvik (Rambøll), Marit C. Synnevåg (mcs:consult) og Kjersti Ryen Strømnes (Rambøll).
    • 2016
  6. Utredningen presenterer en modell for å skaffe en oversikt over behovet for kommunalt disponerte utleieboliger. Behovskartleggingen kan brukes som grunnlag for tildeling av tilskudd, men også gi kunnskap om tilbudet av utleieboliger til vanskeligstilte i kommunene og hvor godt behovet er dekket.

    • Rambøll
    • Rambøll
    • 2016
  7. Denne rapporten er del 2 i et prosjekt om kommunenes praktisering av startlånsordningen, før og etter, forskriftsendringen som trådte i kraft i april i 2014.

    • NIBR ved Kim Astrup, Lars Chr. Monkerud, Marit Ekne Ruud, Kristin Aarland
    • NIBR
    • 2015
    • nob
  8. Bakgrunnen for evalueringen er at det har vært en nedgang i bruken av tilskuddsordningen, og at nær halvparten av de bevilgede midlene ikke ble tatt i bruk i 2012. Situasjonen var noe bedre i 2013, men også da var tilpasningstilskuddet brukt mindre enn forventet.

    • Lars-Erik Becken
    • Proba Samfunnsanalyse
    • Oslo
    • 2014
  9. Med markedseffekter menes hvordan priser og boligbygging påvirkes, mens individeffekter knyttes til andre enn dem virkemidlene er rettet mot og dermed som en konsekvens av eventuelle endringer i priser og nybygging. Individeffekter kan for eksempel dreie seg om økte etableringsterskler i eiermarkedet og økt gjeldoppbygging som følge av økt prisvekst. Virkemidlene som analyseres er tilskudd til utleieboliger, tilskudd til etablering i bolig, startlån og den statlige bostøtteordningen.

    • Kim Christian Astrup
    • NIBR ved Kim Christian Astrup, Rolf Barlindhaug og Per Medby
    • Oslo
    • 2014
  10. Notat med hovedtrekk og resultater fra to studier om den norske bostøtten, utarbeidet av NOVA (2012).

    • Nordvik, Viggo
    • Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring ved Viggo Nordvik, Jardar Sørvoll
    • Oslo
    • 2012
    • nob
  11. Rapport om kommunenes bruk av startlån, utarbeidet for Husbanken av Proba samfunnsanalyse (2012).

    • Proba
    • Oslo
    • 2012
    • nob
  12. Seks notater utarbeidet av Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (2011/2012). Et av målene med bostøtten er at den skal stimulere hushold med begrensede økonomiske ressurser til å velge gode boliger. Analytisk er det en utfordring å dokumentere eller avkrefte at bostøtten faktisk påvirker boligvalg til husholdene i målgruppen og kvaliteten på deres boforhold.

    • Nordvik, Viggo
    • Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring
    • Oslo
    • 2012
    • nob
  13. Seks notater utarbeidet av Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (2011/2012). I dette notatet skal vi gi noen empiriske beskrivelser og analyser som skal fungere som byggesteiner for en empirisk basert forståelse hvordan den norske bostøtten påvirker selvforsørgelse.

    • Nordvik, Viggo
    • Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring
    • Oslo
    • 2012
    • nob
  14. Seks notater utarbeidet av Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (2011/2012). Denne delen av prosjektet var å undersøke samspillet mellom økonomisk sosialhjelp og bostøtten.

    • Schøyen, Mi Ah
    • Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring
    • Oslo
    • 2012
    • nob
  15. Seks notater utarbeidet av Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (2011/2012). Dette notatet er en oppfølger av notatet om Fordeling og bostøtte for alderspensjonister.

    • Nordvik, Viggo
    • Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring
    • Oslo
    • 2011
    • nob
  16. Seks notater utarbeidet av Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (2011/2012). I dette notatet skal vi undersøke hvordan bostøtten påvirker fordelingen av inntekt blant pensjonister.

    • Nordvik, Viggo
    • Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring
    • Oslo
    • 2011
    • nob
  17. Rapporten er i stor grad en deskriptiv beskrivelse av hvem mottakerne er, og hvordan dette har utviklet seg siden reformen i 2009. I tillegg beskrives den utviklingen i mottakernes boutgifter og inntekter siden 2009, opp mot endringer i regelverket. Til slutt vurderes sårbarheten til ulike mottakergrupper ved endringer regelverk, boutgifter og inntekter fremover.

    • Andreas Fjelltoft